Grep om begrepet: Basis og Overbygning

For Marx kunne ethvert klassesamfunn bli delt opp i to essensielle deler.

Basis og overbygning er begreper som brukes til å forklare det sosiale forholdet mellom produksjonsmidlene og samfunnet som det omfavner. For å forstå hvordan den dominante ideologien klarer å eksistere og dominere til tross for sine motsetninger så er det nødvendig å ta en kikk på det intrikate forholdet mellom basisen og overbygningen. Dette forholdet blir ofte sett på som mekanistisk og udynamisk ettersom at teorien har vært offer for reduksjonisme og feiltolkninger slik som mye av marxistisk teori de siste hundre årene. Den vanligste feilslutingen er den at man kan trekke slutning fra enhver sosial hendelse tilbake til økonomien, altså et enveis forhold som innebærer økonomisk determinisme. Et dypdykk i forholdet mellom basis og overbygning, samt Gramscis teori om hegemoni vil vise at disse konseptene er både dynamiske, samt betinget av historien. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva basis og overbygning er som konsepter og hvorfor de avhenger av hverandre.

Basis

Marx skriver i Et Bidrag Til Kritikken Av Den Politisk Økonomien fra 1859 at “Samfunnets økonomiske struktur danner den “virkelige basisen” som det stiger en juridisk og politisk overbygning ut fra”. Men hva utgjør den økonomiske strukturen?

Konseptet basis er de materielle tilstandene som setter grunnlaget for hvilke former produksjonsforholdene tar, enten om det er slaveri, lønnsarbeid osv.

Ut av dette kommer det sosiale forhold som er best egnet til å ivareta denne økonomiske strukturen samt legitimere den. La oss bruke kapitalismens basis for å illustrere basisen.

Kapitalismens basis er nemlig privat eierskap over produksjonsmidlene, vareproduksjon og lønnsarbeid, samt akkumulasjon av kapital. Slik som alle andre økonomiske systemer avhenger kapitalismen av deltagelse av dens subjekter som igjen gjenskaper de sosiale formene som, hos kapitalisme kommer til i uttrykk i produksjonen av varer. Gjennom primitiv akkumulasjon har kapitalismen grunnlagt seg selv som et globalt økonomisk system. En slik prosess har hovedsakelig gått ut på å skape erobre og transformere tidligere produksjonsformer. Dette skjedde gjennom ekspropriering av land og lovverk som la til rette for å presse bondesamfunnet inn i byene og skape en industriarbeiderklasse.  

Det kapitalistiske varemarkedet ble som sagt ikke til gjennom majoritetens egeninteresse, men gjennom en brutal undertrykkelse av arbeidere, innfødte og bondesamfunn. Denne prosessen har styrtet tidligere produksjonsformer og banet vei for formasjonene av arbeiderklassen som ikke har annet å selge en sin arbeidskraft. Dette kommer som en konsekvens av kapitalistenes behov for ekspansjon for å akkumulere mest mulig penger. Det forholdet mellom arbeider og kapitalist blir opprettholdt med høy arbeidsledighet og undertrykkelse av fagforeninger, samt monopoliserende selskaper som akkumulerer større og større andeler av verdens produksjonskrefter.  

Overbygning

Det er ikke menneskets bevissthet som bestemmer deres eksistens, men deres sosiale eksistens som bestemmer deres bevissthet” – Marx, 1859.

Kapitalismens behov for å legitimere økonomisk utnyttelse manifesteres i det Marx kalte overbygning. Sosiale institusjoner. Her blir politikk, kultur, lovverk (for å nevne noen få) tatt i bruk for å bevare et altomfattende maktmonopol. Overbygningen fungerer på tvers av kapitalismens motsetninger og strever konstant å holde fast til det økonomiske maktmonopolet når kriser truer dens eksistens.

Overbygningen kan sies å være mer flytende og kompleks enn basisen og er påvirket av både ideologien den beskytter, samt de som avviker. Gjennom historien endres produksjonsformene og de tilhørende sosiale strukturene, som igjen påvirker alle deler av samfunnet enten om det er bevegelser i kunst og kultur, eller i politikk og økonomi. Den dominante ideologien som blir ført fram er derfor altså altomfattende og former tankesett og holdninger. Uansett hvordan vi kjemper imot og kritiserer ideologien så vil den fortsatt ha en påvirkning. Denne appropriasjonen kommer både av at bevegelser må spille innenfor kapitalismens rammer, samt det faktum at det massebevegelser er, for kapitalister potensiale til å skape nye varer og forbrukere. For eksempel markedet har muligheten til å skape en ny etterspørsel, eller et kunstig behov gjennom omfattende markedsføring, propaganda og appropriering av både kultur og motkultur.

Når man ser på basis og superstruktur ser man at Marx brukte dette for å vise at kapitalismen ikke bare er et økonomisk system, men et omfattende sosialt ett. Dynamikken mellom basisen og overbygningen er viktig for å forstå både sosiale fenomen slik som pasifiseringen av arbeiderklassen mange steder i verden.