Washington øker innsatsen i pågående forsøk på å styrte den venezuelanske regjeringen

Washington og den reaksjonære venezuelanske opposisjonens pågående forsøk på å fjerne President Maduro vil nå et avgjørende punkt i dag.. Opposisjonen har innkalt til masseprotester og Mike Pence har sendt ut en offentlig uttalelse der han gir grønt lys til et ”regimeskifte”. Som vi har forklart før, er det et pågående forsøk i Venezuela på å fjerne President Maduro gjennom et militærkupp lansert av Trump, Bolsonaro, Macri og Almagro.

Den 10. januar nektet den opposisjon-dominert Nasjonalforsamling å anerkjenne Maduro som president og kalte ham en ”trone-raner”, og det har sagt, at den er den eneste legitim makt i landet. Oppositionen antyder at Nasjonalforsamlingens formand, Juan Guaidó, skal innsettes som landets midlertidig president. Guaidó har oppfordret hæren til å anerkjenne ham som president og bryte med den demokratisk valgte Maduro.

USA har åpenbart talt om en “overgang til demokrati”, og Nasjonalforsamlingen (som har utvist forakt for retten siden 2016) har vedtatt en ”lov”, om at enhver offiser fra hæren, som bryter med ”diktatoren” Maduro, vil få full amnesti. Høyesterett har nå erklært at disse vedtakene fra nasjonalforsamlingen er ugyldige.

Mislykket mytteri

Tidlig om morgenen mandag den 21. januar fant et mytteri sted, begått av en gruppe offiserer fra nasjonalgarden, som senere ble avvæpnet og arrestert. De angrep et par av nasjonalgardens anlegg for at få tak i våpen. Dette kan bare være en engangshendelse eller en refleksjon av en mer utbredt misnøye blant de væpnede styrkene. Det er verdt å merke seg at opprørerne primært hadde lav rang og var fra Nasjonalgarden – ikke hærens hovedorgan. Regjeringen har rapportert at de involverte hadde planer om at overgive våpnene til medlemmer av opposisjonspartiet Voluntad Popular.

Sammenstøtet med vaktene fant sted i Cotiza, et arbeiderklassestrøk i den nordlige del av Caracas. Deler av den lokale befolkning kom ut på gatene i protest mot regjeringen og sette opp brennende barrikader. Selv om du går med det, at aktivister fra opposisjonen aktivt har forfremmet denne slags protester, ettersom at det er mange andre arbeiderklasse-områder som har lidd mest under den økonomiske krise. Spesielt mange områder i Caracas har oplevet lange perioder uten vann.

Kvelden samme dag var det protester, slåing på gryter og panner samt brennende barrikader mot regjeringen flere steder i Caracas. Mens antallet av involverte var relativt lavt, Det er verdt å merke seg, at de primært fant sted i arbeidersamfunnet i den vestlige del av Caracas, som tradisjonelt er chavista-festninger, inklusiv in Carapita (Antímano), i barrios, i områdene El Limón og Ciudad Caribia, på veien til La Guaria, osv.

Hvis dette betyr at den reaksjonære opposisjonen begynner å engasjere arbeiderklassen på spørsmål rundt hyperinflasjon, vannmangel og lave lønninger osv. vil det være et farlig vendepunkt. Sannheten er, at siden siste runde med voldelig opposisjonsprotester under regjeringsvalget i 2017, har levestandarden for de arbeidende og fattige kun blitt verre. Det har også påvirket militærets lavere grader som opplever de samme forholdene. I tillegg har regjeringen siden 2017 lovet å løse den økonomiske situasjonen –løfter som har blitt brutt. Det har ødelagt tilliten til regjeringen blant “Chavismo”-rekkene.

Opposisjonelle massedemonstrasjoner

Opposisjonen har innkalt til massedemonstrasjoner i dag, den 23. januar, på årsdagen for avskaffelsen av Perez Jiménez’ diktatur i 1958. De konsentrerer alle deres styrker mot denne innkallelsen. Målet er klart:vise styrke og dermed tvinge hæren til å gripe inn for å fjerne Maduro. Er det alt? Kanskje ikke. I går ble folk arrestert i Zulia for besittelse av våpen og militære uniformer. Ideen er den at opposisjonen eller deler av den ønsker å provosere fram væpnede aksjoner, som kan rettferdiggjøre eller utløse et kupp, som er veldig mulig. Tross alt var det slik innledningen til kuppet i april 2002 startet, da snikskyttere skjøt mot både opposisjonen og pro-regjerings demonstranter. Opposisjonen bebreidet regjeringen for å ”åpne ild mot ubevæpnede demonstranter”, som kan bli til stikkordet for militærkuppet.

En uttalelse fra i går fra den amerikanske senatoren Marco Rubio (lederen for den mest aggressive delen av maktapparatet i USA i politikken mot Cuba og Venezuela) ser ut til å gi troverdighet til dette scenarioet. Han snakket om den venezuelanske etterretningstjenesten, SEBIN, hadde planer om å åpne ild på demonstranter fra opposisjonen:

“As the good people of Venezuela make your voices heard tomorrow, on behalf of the American people, we say: estamos con ustedes. We are with you. We stand with you, and we will stay with you until Democracy is restored and you reclaim your birthright of Libertad.”

— Vice President Mike Pence (@VP) January 22, 2019

Han gjør det klart, at protesteres eneste formål er å avvise den valgte presidenten, og at USA vil stå bak dem, der gjennomfører denne plan (USA er faktisk en sentral del av planen). Washington gir, skandaløst, åpne instruksjoner om å fjerne en regjering i et annet land. Dette er ikke bare tomme ord. USA vurderer seriøst å opptrappe de økonomiske sanksjonene, som er i stand til å kvele den venezuelanske økonomi og kommer kanskje til å lede til er fullt oljeembargo, som ville lamme regjeringen.

Dødstrusler og imperialistisk innblanding

Lederen av den venezuelanske opposisjons mest ekstreme del, María Corina Machado, uttalte i går, at “hvis Maduro vil redde sitt liv, må han innse, at hans tid er omme”:

“Venezuelan opposition leader @MariaCorinaYA says if Maduro “wants to preserve HIS life, he should recognise that his time is up” – sounds like a death threat to me”

— Jorge Martin (@marxistJorge) January 22, 2019

Det er en direkte dødstrussel, som avslører den sanne karakteren til den ”demokratiske” opposisjonen som regner med full støtte fra USA og EU.

Situasjonen er derfor veldig alvorlig. Det er klart, at Washington og den reaksjonære opposisjon ser en mulighet og er klar til å gå på offensiven til de har oppnådd deres primære mål: å fjerne Maduro og hans regjering. På den andre siden har EU appellert om forhandlinger mellom regjeringen og opposisjonen for å løse krisen. Men vi kan ikke la oss lure. Både Washington og Brussels vil ha det samme: fjerne landets president med grunnlovsstridige midler. De har kanskje forskjellige uenigheter om metoden men de er enig om det grunnleggende.

Den økonomiske situasjon har blitt verre siden siste kuppforsøk i 2017 kombineret med byrden av en regjeringens uoppfylte løfter om å få styr på den økonomiske situasjon. Samtidig har regjeringen vært undertrykkende mot arbeiderne i kampen for deres rettigheter og bedre forhold. For nylig ble protestene blant arbeiderne i Agropatria (Venezuela største leverandør av landbruksprodukter slik som gjødsel) i Cagua møtt av undertrykkelse fra Nasjonalgarden, og deres ledere blir arrestert. Regjeringen har heller ikke gjort noe for å forsvare de bøndene som kjemper for en landbruksreform til tross for løfter om dette.

Noen har sagt at det ikke har noe å si hvem som vinner valget fordi levekårene til arbeidere og bønder er allerede så elendige. Det er selvbedrag. Hvis Washington får sin vilje blir det en enda større katastrofe for venezuelanske arbeidere, ikke for å snakke om påvirkningene det kommer til å ha i hele regionen.

Vår posisjon er fortsatt den samme: Vi støtter ikke Maduro og han sin regjering sin politikk som undergraver det som har blitt vunnet under den bolivarianske revolusjonen, og den er ikke i stand til å løse den økonomiske krisen. Samtidig er vi imot det reaksjonære Trump-Bolsonaro-Almagro kuppet.

Marxister, aktivister fra arbeiderbevegelsen og alle konsekvente demokrater har plikt til å avvise det pågående kuppforsøk og forsvare folket i venezuelas rett til selvbestemmelse av deres fremtid, fri fra imperialistisk innblanding.