Journaliststreiken: Hva ble resultatet?

Strike-demo-800x400

Den 15. mai gikk 1700 journalister i NRK ut i streik, som følge av uenigheter i de kollektive forhandlingene. Journalistene hadde en rekke krav, av hovedkravene var likebehandling av vikarer, kompetanseheving og å tette lønnsgapet mellom NRK ansatte og andre arbeidere i media. Streiken endte etter åtte dager og Norsk journalistlag, NJ sa seg tilfredse.

Norsk Journalistlag forklarte at NRK hadde økt arbeidsbyrden uten at arbeiderne hadde fått noen form for lønnskompensasjon og at hele den økte produktiviteten dermed bare hadde gått til økt fortjeneste. Gjennom effektivisering, rasjonalisering og økende produktivitet har NRKs profitt økt med 500 millioner kroner. NRKs bruk av frilansere og tilkallingsvikarer har ført til et skille i et A-lag og B-lag som Lars Nehru skriver i et innlegg i TV 2. Frilanserne og tilkallingsvikarene brukes som billig arbeidskraft ettersom de kan lønnes mindre enn arbeidere med fast ansettelse, i tillegg er de lettere å bli kvitt dersom det skulle bli oppstyr rundt lønn og arbeidsrettigheter.

De 1700 streiket for bedre arbeidsvilkår for dem og for vikarene i tillegg til høyere lønn. Dette er en av de mange kampene mot en økonomi som har blitt mer og mer avhengig av dårlige arbeidsforhold og en økende arbeidsbyrde uten at arbeiderne kompenseres. Dette var ikke bare en økonomisk streik, men også en streik for verdighet som en av de streikene sa til NJ: “jeg mener at denne streiken handler om veldig mye mer enn bare penger, det handler om rettigheter”.

En streik er en slags revolusjon i miniatyr, det oppstår et spørsmål over hvem som har makten i bedriften, under streiken blir arbeiderne bevisste på seg selv som arbeidere og at de har en kollektiv og sosial interesse i å kjempe mot kapitalistklassen, klassen som står seg antagonistisk til arbeidernes verdighet og velferd. Her blir de klar over at årsaken ikke kommer av personlige forhold eller av menneskets natur, men av den sosiale realiteten kapitalismen skaper og at det å danne en felles organisasjon blir en nødvendighet i kampen mot sjefene og kapitalistene.

Streiken endte da arbeidernes tre hovedkrav ble møtt. NRK har godtatt kravet om å forsikre journalistenes nødvendige kompetanseheving. Det vil utarbeides kompetanseplaner og tiltak som skal drøftes med tillitsvalgte. Det vil være en likebehandling mellom tilkallingsvikarer og faste ansatte på lønnsfastsettelse og det vil bli et flatt lønnstillegg på 18.100 kr. til alle, og en sikkerhet for at ingen får en lønnsøkning på mindre enn 2,8 prosent. Du kan lese en fullstendig rapport fra NJ her. I tillegg kom følgende punkter med i avtalen:

  • Ulempesatsene øker med 2,8 prosent.
  • Ordningen med fri lisens for ansatte i NRK blir avviklet. Dette kompenseres med at grunnlønna for alle økes med 2.970 kroner, gjeldende fra 1. juli 2018.
  • Utdanningstillegget økes til 3.000 kroner pr 30. studiepoeng.
  • Kompetansefridagen beholdes som i dag.
  • Minstelønnssatsene økes med 20.970 kroner.
  • Godtgjørelse etter overenskomstens paragraf 7.10 første ledd økes til 11.500 med virkning fra 1. juli 2018.
  • Godtgjørelse etter overenskomstens paragraf 7.10 andre ledd økes til 26.500 med virkning fra 1. juli 2018.
  • Tillegg for tilgjengelighet økes fra 18.000 til 20.000 med virkning fra 1. juli 2018.
  • Det settes av 500 kroner pr medlem til en sentral utjevningspott.

Dette er et eksempel på hva man kan få til gjennom en organisert kamp mot kapitalistene. Gjennom streiken erfarer ikke arbeiderne bare hvem klassefienden er, men også hva arbeiderklassens interesser er. Streiken setter dem imidlertid bare opp mot kapitalistene på egen arbeidsplass eller industri. Dette vil bare omgjøre noen få problemer under kapitalismen i den og den bransjen. Kontradiksjonen gjelder ikke bare i en enkelt bedrift, men i selve systemet som helhet, det er hva vi marxister må forklare; at hverdagskampene må knyttes opp med kampen mot kapitalismen og at ingen av godene arbeiderklassen har kjempet gjennom garanteres under kapitalismen. Den eneste garantien er omveltningen av det kapitalistiske systemet.

I slutten av mai oppstod en ny streik, denne gangen gikk 1200 arbeidere i finanssektoren ut i streik, der hovedkravet var å få i stand en tariffavtale. Selv om vi nå er inne i en periode der tariffavtaler reforhandles og streik er tillatt så viser streikene en stigende misnøye med en omtrent stillestående reallønnsvekst de siste årene og en økende arbeidsbyrde. Selv om kampene nå er interne i enkeltbedrifter og enkeltindustrier og ikke nødvendigvis gjør at arbeiderklassen trekker revolusjonære konklusjoner, gir de arbeiderklassen nyttige erfaringer.

Som Ted Grant sa så ringer ikke telefonen og lyspærene lyser ikke uten arbeiderklassens velsignelse. Klassekampen tilspisses, selv her i Norge, i fremtiden vil vi oppleve flere arbeidskonflikter, streiker og demonstrasjoner ettersom vi arbeidere blir presset nærmere og nærmere veggen. Siden det nå ikke eksisterer noe revolusjonært masseparti som kan forklare og lære massene, kommer veien fremover til å bli lang og kronglete, med både enkeltseire og motgang. Heldigvis har vi fortsatt tid, bli med oss i Revolusjon og hjelp oss å bygge det revolusjonære alternativet.